Et liv i spenning
Gjeldende byggeregler er kompliserte. Det legges stor vekt på formelle øvelser som ikke nødvendigvis fører til bedre byggverk. Deler av disse reglene er også i strid med EØSforpliktelsene våre. Blant de tekniske reglene finnes det krav som slår økonomisk beinhardt ut for enkelte bygningskategorier. I tillegg kommer dårlig samordning mellom plansak og byggesak. Mange synes også at sentrale myndigheter styrer for mye der lokale krefter kunne gjort susen. Samlet gir dette behov for endringer i plan- og byggereglene. Hva vil vi møte av endringer? Se det spørsmålet kan bare besvares dersom man kjenner til hvor tøffe politikerne i dagens regjering vil være. Det er håp om store forenklinger. Det er også håp om mer tilrettelagt elektronisk plan- og byggesak.
Noe er kjent allerede. Byggevaredirektivet erstattes med byggevareforordning. Det medfører obligatorisk CEmerking av byggevarer når det er mulig. Det medfører også detaljerte krav til dokumentasjon av byggevarer som ikke kan få CEmerking. Nytt grunnleggende krav er bærekraftig bruk av naturressurser. Fra krybbe til grav skal byggevaren være bærekraftig. Her er høringsfristen ute for forskrift som erstatter kapittel 3 i TEK10. Forordningen skal gjelde i Norge fra nyttår.
På fallrepet sendte forrige regjering ut høringsforslag om at små byggesaker, de som tiltakshaver kan ha ansvaret for ikke lenger skulle være søknadspliktige. I stedet skal innføres registreringsordning. Registrer i kommunen, vent i tre uker og bygg. 40 % av byggesaken blir derved fjernt fra byggesaksbehandling av tradisjonell type. For de samme tiltakene lages det en forenklet online prosjekterings- og registreringsordning.
Reglene om obligatorisk lokal godkjenning strider mot EØSreglene og erstattes av at ansvarlig foretak melder fra at de påtar seg ansvaret. At de er kvalifiserte må de selv sørge for og ved tilsyn kan kommunen sjekke om de faktisk er det. Sentral godkjenning vil sikkert legge vekt på KSsystem, mens kommunene må sjekke at de faktisk følger reglene og dokumenter at det er gjort. I tillegg er det en rekke andre endringer som skal gi mindre byråkrati. Høringsfrist er ute. Nå er det spennende å se hva Høyre/Fremskrittsparti-regjering vil gjøre med forenkling som er foreslått av en rødgrønn regjering.
Det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig sier kommunal- og moderniseringsminister Sanner. Han viste til eksempler for energibruk og universell utforming som gir tøffe kostnadsutslag for en del byggverk. Her vil det nok sikkert kommer endringer. IKTfokus, det har han. Så jeg føler meg trygg på at hjelpemidler kommer. Men, jeg er engstelig for at ønsket om hjelpemidler kan føre til at det blir håpløse tvangstrøyer for gode tiltak som er annerledes. Kanskje kan hjelpemidlene bare dekke 80-90% av sakene. De øvrige må også dekkes opp med smidige regler. Men for all del: ByggNett kan bli et knallfint tiltak. Jeg tror det blir det.
Den mer gjennomgripende endring vil nok ta litt tid, selv for en utålmodig ny regjering. Signalene de sende ut er lovende. Det kan bli færre regler og bedre lokal tilpasning. Dersom de samtidig klarer færre kommuner, slik at kommunene kan ha kapasitet til å gjøre kompliserte oppgaver, så er det håp om en enklere fremtid. Men da blir det viktig at det lages et lovgrunnlag som griper tak i hva samfunnet skal regulere og ikke starte med hvordan. For mange jurister i et lovutvalg gir fokus på det siste. Og da blir forenklingen få. Det har man sett før. Vi lever et liv i spenning.
Gustav Pillgram Larsen AS skal tilby undervisning og rådgvining i gjeldende regler slik at det kan bygges på god måte inntil reglene blir endret. Samtidig skal vi bidra med folkeopplysning om regler som kommer, slik at brukerne kan være forberedt i god tid. Det bli mye jobb fremover med å lage undervisningsmateriale for for stadig strøm av nye regler. Rådgivning skal følge tiden og de politiske strømningene, tilpasset brukernes behov. Bare det å følge med er som å skyte på bevegelig blink. Det er ikke lett. Det er dette som gjør det så spennende og gøy.